Sunt intellekt
Sendebudet (fred være med ham) hadde et ypperlig, fullkomment og sunt intellekt. Ingen mann har noen gang hatt et intellekt like fullkomment og perfekt som hans. Qadhi Iyadh, må Gud ha barmhjertighet med han, sa:
«Dette blir klart for de som leser Profetens biografi og hans meningsfulle og altomfattende ytringer, hans gode manerer, etikk og moralske karakter, hans kunnskap om de fem mosebøkene, evangeliene og andre guddommelige skrifter, hans kunnskap om de klokes uttalelser, kunnskap om nasjoner fra fortiden, evnen til å komme med eksempler, realisere politikk, og hans korrekte emosjonelle manerer.
Han var et eksempel og et mønster som hans folk kunne følge på alle områder; om kunnskap, handlinger i tilbedelse, medisin, arvelov, avstamning og andre saker. Han lærte seg alt dette uten å lese eller studere skriftene til de før oss, og han satt heller ikke sammen med deres lærde. Profeten (fred være med ham) hadde ingen formell undervisning, han kunne ikke lese og skrive, og før han ble utnevnt som Profet var han uten kunnskap om det ovennevnte. Profeten (fred være med ham) var så klok som hjernen har kapasitet til. Gud, Den Opphøyde, informerte ham om hva som hadde skjedd i fortiden og om det som ville skje i fremtiden. Dette er et tegn på at Herredømmet tilhører Gud og at han er i stand til alle ting.»1
Kjærlighet til renselse
Muhajir ibn Qunfudth, må Gud være fornøyd med ham, fortalte at han passerte Profeten (fred være med ham) mens han urinerte; hilste på han med salam, men Profeten (fred være med ham) svarte ikke på hilsenen før han hadde gjort wudhu. Han unnskyldte seg og sa:
«Jeg misliker å nevne Guds navn når jeg ikke er i ren tilstand.»2
Bra utseende
Al-Bara ibn Aazib, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Profeten (fred være med ham) var en person med gjennomsnittlig høyde, brede skuldre og hår som nådde han til øreflippene. Jeg så han en gang pyntet i et rødt klesplagg og jeg har aldri sett noe vakrere enn han.»3
Måtehold i verdslige saker
Abdullah ibn Masood, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Guds Sendebud (fred være med ham) la seg for å sove på en matte. Da han sto opp hadde han merker i siden på grunn av matten han hadde sovet på. Vi sa: ’Å Guds Sendebud, skal vi ikke ordne underlag til deg?’ Han sa: ’Hva skal jeg gjøre med denne verden? Jeg er kun en veifarer ridende på et dyr som stoppet for å få skygge og hvile under et tre, og deretter levner det bak seg for å fortsette reisen.’»4
Frykte Gud og ikke overskride Hans grenser
Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med ham, sa at Guds Sendebud (fred være med ham) sa:
«Jeg fant noen ganger daddelfrukt på sengen når jeg kom hjem til min familie. Jeg plukket den opp for å spise den, men jeg ble redd for at det var fra veldedighet og kastet den tilbake (på bakken).»5
Sannferdighet
Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa:
«Karaktertrekk og kjennetegn som var mest hatet hos Profeten (fred være med ham) var løgn. Hvis en mann fortalte en løgn i Profeten (fred være med ham) sitt nærvær, holdt han det mot vedkommende helt til han visste at personen angret.»6
Selv fiendene bekreftet hans sannferdighet. Abu Jahl, som var en av de hardeste fiendene sa: «Å Muhammed! Jeg sier ikke at du er en løgner! Jeg nekter kun for det du har brakt og det du påkaller folk til.» Gud, Den Opphøyde, sa (oversettelse av betydningen):
«Vi vet virkelig at det de sier gjør deg bedrøvet, men de kaller ikke deg en løgner, men de urettferdige fornekter Guds vers.»7
Profeten (fred være med ham) var velkjent for sin ærlighet. Hedningene i Mekka, som var åpenlyst fiendtlig mot han, betrodde han med sakene sine. Ærligheten og lojaliteten hans ble testet når hedningene fra Mekka mishandlet han, torturerte ledsagerne hans, og jagde dem ut av hjemmene sine. Han beordret sin nevø, Ali ibn Abi Talib, må Gud være fornøyd med ham, om å utsette emigreringen i tre dager slik at han kunne levere tilbake de betrodde tingene til folkene.8
Et annet eksempel på hans ærlighet og lojalitet kommer frem i Hudaibiyah-våpenhvileavtalen, der han i et av punktene i avtalen ble enig om at enhver som forlater Profeten (fred være med ham), ikke skal returneres til ham, og enhver som forlater Mekka, skal returneres til dem. Før avtalen var over klarte en mann som het Abu Jandal ibn Amr å rømme fra hedningene i Mekka og skyndte seg for å slutte seg til Muhammed (fred være med ham). Hedningene ba Muhammed å ære sitt løfte og returnere rømlingen. Guds Sendebud (fred være med ham) sa:
«Å Abu Jandal! Be Gud om å gi deg tålmodighet og vær tålmodig. Gud vil hjelpe deg og de som er forfulgt, og gjøre det lett for dere. Vi har inngått en avtale med dem og vi verken forråder eller handler svikefullt.»9
Forakt for å overdrive grensene til Gud
Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa:
«Hvis Profeten (fred være med ham) fikk et valg mellom to gjøremål, så valgte han det letteste av de to, så lenge det ikke var en syndefull handling. Hvis det var noe syndefullt, var han den som var lengst mulig borte fra det. Ved Gud! Han hevnet aldri seg selv, og han ble kun sint når folk overtrådte Guds grenser, da hevnet han det.»10
Et behagelig ansiktsuttrykk
Abdullah bin al-Harith, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Jeg har aldri sett en mann smile så mye som Guds Sendebud (fred være med ham).»11
Mot og tapperhet
Ali, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Du skulle ha sett meg på dagen av Badr! Vi søkte tilflukt hos Guds Sendebud (fred være med ham). Han var den av oss som var nærmest fiendene og den dagen var Guds Sendebud (fred være med ham) den sterkeste blant oss.»12
Angående Profeten (fred være med ham) sitt mot og tapperhet under normale omstendigheter, sa Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham:
«Guds Sendebud (fred være med ham) var den beste og den modigste av folkene. En natt gikk folkene i Medina skremt mot en lyd som de hadde hørt i løpet av natten. Guds Sendebud (fred være med ham) møtte dem da han kom tilbake fra den plassen lyden kom fra, og han hadde forsikret seg om at det ikke var noen problemer. Han red på en hest som tilhørte Abu Talhah, må Gud være fornøyd med ham, uten sadel og med sverdet sitt med seg. Han overbeviste folkene og sa: ’Ikke bli redd! Ikke bli redd!’»
Anas, må Gud være fornøyd med ham, sa videre: «Sannelig, Guds Sendebud (fred være med ham) var som et hav.»13
Han red på en hest uten sadel da han møtte folkene, med sitt sverd, i tilfelle det ble bruk for det. Han ventet ikke på at de andre skulle sjekke kilden til problemet, slik det ble gjort i slike situasjoner.
I slaget ved Uhud konfererte Guds Sendebud (fred være med ham) med ledsagerne. De rådet ham til å kjempe, mens han selv ikke kunne se behovet for det, men han hørte på dem. Da ledsagerne hørte om Profetens følelser så angret de seg for det de hadde gjort. Hjelperne (Ansarene) sa til ham: «Å Guds Profet! Gjør som du vil.» Han svarte:
«Det gagner ikke en Profet som har båret krigsdrakten sin, å fjerne den før han har kjempet.»14
Blyghet og beskjedenhet
Abu Said al-Khudri, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Profeten (fred være med ham) var mer beskjeden og blyg enn en jomfru som gjemmer seg på kvinnenes side av teltet. Hvis han hatet eller mislikte noe, kunne vi merke det på hans ansiktsuttrykk.»15
Tålmodighet
Guds Sendebud (fred være med ham) var et forbilde på tålmodighet. Han var tålmodig med folket sitt før han kalte dem til islam. De tilba avguder og gjorde syndefulle handlinger. Han søkte Guds belønning, og var tålmodig og tolerant med fornærmelsene og skadene som hedningene i Mekka påførte ham og hans ledsagere. Han var også tålmodig og tolerant med fornærmelsene til hyklerne i Medina.
Han var et forbilde på tålmodighet da han mistet sine kjære. Hans kone Khadijah døde mens han levde. Alle hans barn unntatt Fatimah, må Gud være fornøyd med henne, døde mens han levde. Også hans onkel al-Abbas, må Gud være fornøyd med ham, døde. Profeten (fred være med ham) var tålmodig og søkte Guds belønning.
Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Vi gikk inn i huset til smeden Abu Saif, sammen med Profeten (fred være med ham). Konen til Abu Saif var amme til hans sønn Ibrahim. Guds Sendebud (fred være med ham) løftet sin sønn Ibrahim, luktet på han og kysset han. Etter en stund dro han og så sin sønn igjen, som da var døende. Profeten (fred være med ham) begynte å gråte. Abdur Rahman bin Auf, må Gud være fornøyd med ham, sa: ’Å Guds Profet, du gråter også!’ Sendebudet (fred være med ham) sa: ’Å Ibn Auf, dette er en barmhjertighet.’ Profeten (fred være med ham) felte flere tårer og sa: ’Øynene feller tårer, hjertet er bedrøvet, vi sier kun det som behager vår Rabb (Herre), og vi er bedrøvet over din død, Å Ibrahim!’»16
Takknemlighet
Abdullah ibn Omar, må Gud være fornøyd med ham, sa at Guds Sendebud (fred være med ham) sa:
«Ikke skad noen som ber om Guds beskyttelse mot deres ondskap. Gi til enhver som ber om noe i Guds navn. Uansett hvem som inviterer deg, aksepter invitasjonen. Enhver som gjør deg en tjeneste eller en handling av godhet, gi han tilbake på lignende måte. Hvis du ikke finner noe å belønne han med, be kontinuerlig til Gud for han, helt til du tror at du har betalt han tilbake.»17
Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa:
«Guds Sendebud (fred være med ham) tok imot gaver og belønnet det sjenerøst.»18
Kjærlighet for alt som er vakkert og bra
Anas, må Gud være fornøyd med ham, sa:
«Hånden til Guds Sendebud (fred være med ham) var mykere enn all den silken jeg noen gang har tatt i, og lukten hans var mer velduftende enn jeg noen gang har luktet.»19
Servere seg selv
Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa:
«Jeg ble spurt om hvordan Guds Sendebud (fred være med ham) oppførte seg hjemme.» Hun sa: «Han var som enhver mann, han vasket sine klær, melket sauene sine og serverte seg selv.»20
Profetens ypperlige manerer gjorde at han også serverte andre. Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa:
«‘Jeg ble spurt om hvordan Guds Sendebud (fred være med ham) oppførte seg hjemme.’ Hun sa: ‘Han hjalp til med husarbeidet og når han hørte adhan (bønnerop), dro han til moskeen’.»21
Neste steg: Finnes det en Gud?
1 Qadhi Eiyadh, ‘Al-Shifa bita’ reefi Hoquooqil-Mostafa’.
2 Ibn Khuzaimah # 206.
3 Bukhari # 2358.
4 Tirmidhi # 2377.
5 Bukhari # 2300.
6 Tirmidhi 1973.
7 Koranen 6:33.
8 Ibn Hisham’s biografi, Volum 1, side 493, Arabisk utgave.
9 Baihaquee # 18611.
10 Bukhari # 6404.
11 Tirmidhi # 2641.
12 Ahmed # 654.
13 Bukhari # 2751.
14 Ahmed # 14829.
15 Bukhari # 5751.
16 Bukhari # 1241.
17 Ahmed # 6106.
18 Bukhari # 2445.
19 Bukhari # 3368.
20 Ahmed # 24998.
21 Bukhari # 5048.
Kontakt oss